NGT27-3/4-04
1949
Forvitringsleire og blekejord på Karmøy. I. Forvitringsleire in situ og som morenemateriale. Il. En forekomst av montmorillonit i Norge og undersøkelser over
27
3, 4
175-186

Under Visnesvannets bunn fortsetter en forkastningssone ned i berggrunnens grønne skifere. Sonen eller breccien kalles i det franskpåvirkede bergverksspråket på stedet for »hovedfaillen« og har et strøk som faller sammen med lengderetningen av det smale vannet: Nord-syd. Den fremtrer som en 10-15 meter mektig »råtagang« og beskrives av bergingeniør Aage Christensen ved A/S Vigsnes Kobberverk på følgende måte i en upublisert redegjørelse av 15/10 1940:
»Hovedfailln går meget regelmessig mot dypet med et fall på gjennomsnittlig 58 o . Ved drifter og borhull er den flere ganger skåret til nivå 335.

Il. En forekomst av montmorillonit i Norge og undersøkelser over absorpsjonsevne og blekevirkning av blekejord.

Den leirholdige rivningsbreksje man finner i Rødklev gruve og som etter de gamle, franske bergfolks betegnelse kalles »hovedfaillen«, har vært gjenstand for en del undersøkelse ved Forsvarets Forskningsinstitutts avdeling for kjemi. Det som særlig var av interesse for F.F.  var hvorvidt leirsubstansen i denne breksje kunne finne anvendelse som bleke- og regenereringsmiddel for brukte smøreoljer.

Print