Som bekjent viser en del vismutrike blyglanser en utpreget delbarhet etter oktaedret, til fortrengsel for eller muligens delvis samtidig med den normale terningspaltbarhet, og det er alminnelig antatt at nettopp den høie vismutgehalt på en eller annen måte er årsaken til dette. Hvert nytt funn av oktaedrisk delbar blyglans har bekreftet denne årsakssammenheng; men for øvrig er materialet temmelig sparsomt, - ennå er antall et av kjente forekomster i verden bare omkring 10. 4 av disse forekomstene ligger i Norge og har avgitt materiale for denne undersøkelse. Det er Kjenner vismutgrube i Lier, Skjoldevik ved Haugesund, Sandåen i Gjerpen og Bjørkåsen gru ber i Ballangen. Disse norske oktaedrisk del bare blyglanser har jeg omtalt i et tidligere arbeid (l. c. 62). Det viste seg at en av dem (fra Bjørkåsen) hadde en så lav vismutgehalt som ca. 1%, og dette stemmer bra med de minimalgehalter som er funnet hos utenlandske oktaedrisk delbare blyglanser. I det nevnte arbeid ble også omtalt 3 andre norske blyglanser (Wedelseie grube, Konnerud; Ettedalsgruben ved Espelandsmyr st. på Sørlandsbanen; Hamrefjell i Ofoten) som syntes å være like vismutrike som den fra Bjørkåsen, men som ikke viste noen oktaedrisk delbarhet; jeg antok at oktaedrisk del bar blyglans vilde bli funnet på disse forekomster ved systematisk leting. Siden har jeg utarbeidet nøyaktigere og påliteligere justerkurver for spektrografisk bestemmelse av Bi og Ag i blyglans og ved hjelp av dem gått nærmere etter forholdene.