Jordskorpens overflate grenser mot atmosfæren og er tumleplass for en masse organiske vesener. Derved blir det øvre jordlag påvirket av luft og vann og organismenes virksomhet, og blir således i tidernes løp av en noe annen beskaffenhet enn de dypere lag i jorden. Der opstår på en vis en egen sfære som kunde betegnes som pedosfæren. Til denne hører jordsmonnet eller den øvre forvitrede del av de løse jordlag som dekker jordoverflaten over store strekninger og danner den vesentligste betingelse for vegetasjonen på landjorden.

Hvor det bare fjell stikker i dagen er der intet jordsmonn og heller ingen betingelser for et høierestående planteliv.

Da plantelivet og derved også dyrelivet samt menneskenes viktigste næringsvei, landbruket, er sterkt avhengig av jordsmonnets egenskaper, er det selvfølgelig at jordsmonnet i den senere tid har tiltrukket sig stor opmerksomhet fra videnskapens side og danner for tiden et viktig studieobjekt. Denne studiegren går i de forskjelligeland under forskjellige navn som agrogeologi, pedologi, Bodenkunde, soil science, marklære, jordbunnslære eller simpelthen jordlære. (Sistnevnte betegnelse kan dog lett forveksles med geologi, som likefrem oversatt betyr jordlære eller videnskapen om jorden).