Telemarkens geologi har været studeret av adskillige geologer. En oversikt over de tidligere arbeidere finnes hos professor Werenskiold som for 25 år siden reiste der.
Bergmester Tellef Dahl skrev om Telemarken i 1860. Av forskere som efter den tid har behandlet den samme landsdel nevnes Vogt, Tørnebohm og Reusch.
Brøgger har omtalt feltet i Norge i det 19. årh. og Telemarkgranitten behandler han i Vid.-selsk. skr. 1906 og 1920.
Werenskiold har leveret et geologisk oversiktskart og en forholdsvis detaljeret beskrivelse av de bereiste områder.
Om brynestenene i Eidsberg har statsgeolog Falck-Muus skrevet.
Om Telemarkformasjonens grenser har man ikke hatt nøiaktige opgaver før statsgeolog A. Bugge opdaget den store breksje langs feltets øst og sydside. Hvor vest- og nordgrensen ligger vet man ikke. Der er oplysninger om Telemarkformasjonen fra Steinheia sydvest på Hardangervidda og fra Sørfjorden i Hardanger, og man kan derfor visstnok anta at Telemarkformasjonen og Telemarkgranitten ialfall strekker sig til fjellkjeden.
I 1922 og 1929 har jeg foretatt en kartlegging av Kviteseid og omliggende strøk. Det viste sig imidlerlid at det var vanskelig å komme nogen vei fordi kartunderlaget var så skrøpelig. En kort oversikt over arbeidet som jeg utførte sammen med bergingeniør Marstrander, er meddelt i Undersøkelsens årbok for 1923. Jeg anførte der en sansynlig lagfølge. Det er imidlertid på grunn av kartunderlaget ikke lett å komme til et sikkert resultat. Ved Brunkeberg ser det ut til at der ligger kvartsitt diskordant over kvartsittisk gneis og grønnsten. For resten finnes der eldre kvartsitt som tydelig veksler med disse bergarter og det må således antas at der er 2 kvartsitter, en eldre, som ligger i veksling med en kvartsittisk sandsten, grønnsten og skifer, og en yngre. Telemarkkvartsitten blir da ikke lenger noget betegnende navn på denne yngre kvartsitt og jeg innfører derfor et nytt navn Seljordkvartsitten for denne.
Den underliggende formasjon, hvori der finnes sure porfyrer, grønnsten, sandsten, skifre, kvartsitter, kalksten og konglomerater kalles i det følgende for Bandakjormasjonen. Man får da følgende gruppeopstilling:

Telemarkjormasjonen
som består av:
Seljordkvartsitten,
Bandakjormasjanen.

Denne gruppeopstilling byr på adskillige fordeler istedenfor kun å benytte samlenavnet Telemarkformasjonen. I det følgende gis en oversikt over det kartlagte område som sees av fig. 2. Jeg har også tatt med nogen iakttagelser fra Svartdal og Tuddal.