De bergenske anorthosittgabbroer (tidligere kalt labradorstener), som optrer i arkeiske gneisbergarter i de såkalte Bergensbuers felt, viser en betydelig differentiasjon, idet der innen de forskjellige felter dels optrer næsten rene labradorstener, dels næsten rene pyroksengranatbergarter, dels men i meget underordnet mengde også ilmenittrike bergarter. De enkelte bestanddeler av bergartmassen har altså hatt en tilbøielighet til å skille sig ut hver for sig, og alle de mange petrografiske overgangslecld viser at differentiasjonen må ha foregått in situ. De enkelte differentiasjonsprodukter har senere undergått adskillige forandringer, navnlig ved saussurittisering og uralittisering. Derved er fremkommet mange forskjellige typer. Sammen med de bueformig anordnede anorthosittgabbrofelter optrer mindre felter og gang- eller linseformige masser av noritter, mangeritter og mangerittsyenitter, som navnlig når hensyn taes til forholdene i Ekersundsfeltet må opfattes som genetisk sammenhørende med anorthosittgabbroene, men delvis litt yngre enn disse.