I et arbeide i Norsk Geografisk Tidsskrift for noen år siden ga nærværende forfatter (1927) en oversikt over jordskorpe-bevegelsene i nutiden i noen arktiske lander og knyttet hertil endel bemerkninger av isostatisk natur. Det er vel kjent fra gammel tid at vestkysten av Grønland befinner sig i sekulær senkning, og forfatteren fant det ytterst sannsynlig at også Spitsbergen befinner sig i en senkningsperiode. Senkningen av disse to landområder blev satt i forbindelse med den økede nedisning og isbelastning av disse landene i nutiden. Under den postglaciale varmetid var klimatet på Grønland og Spitsbergen adskillig varmere enn nu og bredekket betydelig mindre. Da så det kaldere og fuktigere klima som vi har i nutiden satte inn, vokset breene i størrelse og vekt og ga foranledning til en isostatisk senkning av landene.

Det iakttagelsesmateriale som lå til grunn for den her hevdede opfatning var for såvidt noe ufullstendig, som senkningen på Spitsbergen ikke kunde ansees å være sikkert konstatert, om enn sannsynlig, og siden iakttagelsene over senkningen på Grønland utelukkende skrev sig fra vestkysten og ikke fra østkysten. Imidlertid har forfatteren senere hatt anledning til å foreta leilighetsvise iakttagelser over strandnivåets bevegelse både på Spitsbergen og på Øst-Grønland.

Jeg skal ikke her gå nærmere inn på de punkter av geologisk interesse som knytter sig til den nevnte teori. Det viktigste turde være at en isbelastning kan bevirke en isostatisk senkning i løpet av en forholdsvis kort tid. Men jeg skal i det følgende supplere iaktagelsesmaterialet over senkningen fra de to nevnte områder.