Den siste fremstilIing av fjellbygningen i en del av den brede overskyvningssone med flate fall på sydøstsiden av den egentlige høifjellssone har vi i referatet av T. Strands foredrag ( 1941) . Det behandler overgangsstrøkene mot Trondheimsfeltet, det såkalte »knuteområde« i Nordre Gudlbrandsdalen. Strand hevder her bl. a. at »der ligge to skyvedekker av prekambriske krystalline skifrer og eruptivbergarter i tid og rom skilt ved Valdressparagmiten«.